Simen Simensen Holrøsten, del 3

På 1800-tallet ble dødsdommer som regel utført ved halshugging med øks. Men straffeloven på denne tiden var i ferd med å endres, opplysningstiden og humanistiske ideer førte til fengselsreformer. De nye ideene var fengsel og tukthus framfor fysisk avstraffelse, og dødsdommer ble ofte omgjort til livstid i stede.

Dette skjedde også med Simens dom. Etter at høyesterett hadde opprettholdt dødsdommen den 25. oktober 1854 ble den sendt til justisdepartementet og regjeringen, som sa seg enig med retten den 18. november samme året. Deretter ble saken sendt til godkjenning hos kong Oscar i Sverige. Og det var her dommen ble omgjort på Stockholms slott den 28. februar 1855. Simen ble fritatt fra dødsdommen mot straffarbeide på livstid.

Hele denne tiden hadde Simen sittet i arrest hos lensmannen i Tynset, men i slutten av mars 1855 ble han fraktet med kjerre til Trondheims Festningsslaveri. Med på turen var en vakt og en hestekar, og nå får vi også et signalement på Simen.
Han var 62 tommer høy, som etter den tids mål blir 162 cm. Øynene var blå og han hadde mørkt hår og øyenbryn. Som særlige kjennetegn hadde han "Krum eller skjæv Næse". Han var ikledd en grå vadmelskjole med hvite knapper, grå langbukser, en hvit tøyvest med hvite knapper, et skjerf om halsen, strømper og støvler, og en blå lue på hodet. I tillegg hadde han med seg seks religiøse bøker.

Simen ankom slaveriet den 29. mars 1855, og her skulle han nå tilbringe mange lange og tunge år som fange nummer 16, Simen Simensen Hafrusten. Fangeregisteret kan fortelle at han jobbet i "kogeriet", at han ofte angret sin forbrytelse, og at han av og til var i krangel med enkelte av de andre fangene.
På sommeren 1861 ble han liggende på sykestuen i fem uker med tyfus.
I 1868, etter å ha vært fange i 13 år, begynte han å spørre om muligheten for å bli benådet. Mot slutten av året ble det så sendt benådningssøknad og i den forbindelse skrev fengselsstyret: "Hans Sogneprest gav ham i Aaret 1854 det Skudsmaal, at han besat mere end almindelige gode Evner og gode Christendomskundskaber, men at han var selvgod, aandelig sløv, kold og indsluttet. Da han Aaret efter indsattes i Throndhjems Slaveri, anbefaledes han af samme Prost paa det Varmeste til Fængselspresten her og fik Vidnesbyrd om at have vist en alvorlig syndserkjendelse og Anger og være kommen til en sand Omvendelse." Brevet fortalte også at han ble regnet blant de bedre fanger. Denne benådningssøknaden ble avslått, og det skulle ikke bli den siste.

15. august 1872 skrev søstrene Anne og Marit en benådningssøknad til kongen, hvor de blant annet skrev: "I vel 17 Aar har han nu hensmægtet inden Fængselets Mure, og det har ikke været mindre tungt for os, hans Søstre, end for ham selv at vide, at han der har tilbragt de skjønneste Dage af sit Liv."

8. november 1878 ble det nok en gang skrevet benådningssøknad i Alvdal, undertegnet av søstrene og flere andre fra bygda. En av de som skrev under på dette brevet var Simen Simensen Kvernhusøyen yngre, altså Simen Nyhus. Til den samme søknaden tilføyde fengselspresten at "Straffetiden falder han lang og tung, i de sidste to Aar har han været mere indesluttet og trist end før, han har ofte i hele denne Tid holdt sig borte fra den hellige Natværd". Men heller ikke nå fikk han benådning. Han ble istede overført til Trondheim Tugthus ettersom slaveriet etterhvert skulle nedlegges.

I 1879 døde søsteren Anne, og to år senere døde Marit. Da Marit lå på sitt dødsleie hadde hun uttalt ønske om at Simen måtte bli frigitt fra fengselet.

Den 1. februar 1885 skrev Simen selv i sin søknad om benådning:
"De 30 Aar af min Levetid, jeg om ikke ret længe har tilbragt i Strafanstalten, har tæret og tynget saaleds paa mig, at jeg er bleven gammel og svag, ja er for en Olding at regne.
Desuagtet vilde Friheden nu være mig inderlig kjær, blandt andet ogsaa af den Grund, at jeg gjerne vilde dø som fri Mand.
Jeg har dog intet at anføre til Støtte for dette mit Andragende, undtagen min lange Straffetid. Jeg har bitterlig angret min store og grove Misgjerning og søgt Tilgivelse derfor hos ham, som har lidt ogsaa for mig Uverdige.
Nu bønfalder jeg Deres Majestæt om naadigst at forunde mig den saa længe savnede Frihed for de Dage, jeg maatte have tilbage at leve i. Med Guds Bistand, jeg ikke oftere at skulde misbruge den.
Underdanigst.
Simen Simensen Hafrusten"
I margen på brevet er det skrevet: "Jeg vet ikke noget Exempel paa, at en Fadermorder er sluppet ut af Strafanstalten".
Denne gangen fikk Simen ønsket sitt oppfylt, og den endelige benådningen kom 2.mai 1885.

Simen vendte nå tilbake til hjembygda Alvdal, og i følge bygdeboka jobbet han som skomaker. Men han ble ikke der så lenge. Den 9.juli 1887 ankom skipet Island kaia i New York, og Simen var passasjer. Jeg vet ikke så mye om hvordan livet til Simen ble i USA, men han er å finne i folketellingene der i 1900 og 1910. Da bor han hos niesen Sigrid i byen Cady, St.Croix i Wisconsin (søsteren til Simen Nyhus). I 1900 blir han kalt Simon Hanson og onkel, mens i 1910-tellingen er han blitt Simon Simonson og kalles bestefar. Han var nå over 80 år gammel, og er sannsynligvis død en gang mellom 1910 og 1920. Simen ble oppført som ugift både i 1900 og 1910 og har nok ingen etterkommere.

Simen satt altså i 30 år i fengsel, fra han var 25 år til han ble 55. Men han fikk også oppleve friheten igjen i over 25 år etterpå, de fleste av disse i USA.

Til slutt en liten kommentar om navnet Holrøsten. Det er slik det blir skrevet i bygdeboka for Alvdal. På dagens kart er garden kalt Horøsta, og i skrift på 1800-tallet ble garden kalt Hafrusten.