Simen Simensen Holrøsten, del 1

For å kunne vite noe om våre fjernere forfedre er vi stort sett avhengige av at det er blitt nedtegnet noe om dem i skriftlige kilder. Som regel er dette tørre fakta om dåp, bryllup og begravelser, men av og til er det noen som ender opp i rettssystemet, og da blir plutselig kildetilfanget et helt annet. En av de som endte opp i domsprotokollene var Simen Simensen Holrøsten fra Alvdal. Han er ikke min direkte ane, men han var onkelen til Simen Nyhus, og rettspapirene i saken mot ham inneholder spennende detaljer om livet i Alvdal på midten av 1800-tallet.

Simen Simensen Holrøsten ble født 5.september 1829 og foreldrene var Simen Simensen Holrøsten og Kari Estensdatter Steimoen. Han hadde to søstre, Anne f. 4.desember 1827 (hun var moren til Simen Nyhus), og Marit f. 11.mai 1834. Anne hadde blitt gift med Simen Olsen Kvernhusøien, og hadde flyttet til hans gard som lå litt lenger ned i dalen. Moren Kari døde 23.mai 1850 i en alder av 54 år.

Natten til 2.mai 1854 var en kjølig natt i Alvdal. Det hadde snødd i løpet av natten, og det lå et teppe av nysnø over hele bygda. Klokken fire om morgenen var Simen Simensen våken. Om natten hadde han ligget i det som kaltes sommerstuen på gården, sammen med faren og den to år gamle nevøen som var syk. (Dette må ha vært Simen Simensen den eldre, altså en eldre bror av Simen Nyhus.) I fjøset på garden sov lillesøsteren Marit og tjenestejenta Sigrid Jespersdatter fra Lesja. Simen stod opp, gikk ned i fjøset og vekket søsteren for at hun skulle lage i stand mat til ham og faren ettersom de skulle på skogsarbeide den dagen. Da de var tilbake i sommerstuen gikk Simen inn på rommet til faren for å hente vaskevannsfatet, men han kom straks tilbake og var blek i ansiktet. Han la seg ned på benken i kjøkkenet og jamret seg, og etter at søsteren Marit flere ganger hadde spurt hva som var i veien svarte han "See ind paa Sengen til Far, Marit". Marit gikk bort til farens seng og så at han var død. Han lå med venstre side av ansiktet ned på puten, høyreøyet var åpent. På hodet hadde han en lue som han alltid pleide, og fellen var trukket oppunder brystet. Marit kikket ikke noe nærmere på ham men hun antok at det var en naturlig død.

Tjenestejenta ble nå sendt til nabogarden for å tilkalle hjelp, og de ankom Holrøsten kort tid etter. Det var da nabofolkene løftet liket ut av senga for å stelle det at de oppdaget at noe var galt fatt. Simen Holrøsten hadde et stort hull i bakhodet, og det venstre øyet var blitt slått ut av hodet. Det stod en øks inne på rommet hvor faren lå, og denne ble undersøkt for blodspor. Det hadde ikke vært noen fremmede på garden dagen før, og fotsporene i nysnøen ble undersøkt uten at man fant andre spor enn de som hørte til garden og de som hadde kommet til på morgenen.

Jeg tror jeg avslutter denne posten her før drapsmannen blir avslørt, selv om det nok ikke blir noen stor overraskelse. Fortsettelse følger...