På 1800-tallet ble dødsdommer som regel utført ved halshugging med øks. Men straffeloven på denne tiden var i ferd med å endres, opplysningstiden og humanistiske ideer førte til fengselsreformer. De nye ideene var fengsel og tukthus framfor fysisk avstraffelse, og dødsdommer ble ofte omgjort til livstid i stede.
Dette skjedde også med Simens dom. Etter at høyesterett hadde opprettholdt dødsdommen den 25. oktober 1854 ble den sendt til justisdepartementet og regjeringen, som sa seg enig med retten den 18. november samme året. Deretter ble saken sendt til godkjenning hos kong Oscar i Sverige. Og det var her dommen ble omgjort på Stockholms slott den 28. februar 1855. Simen ble fritatt fra dødsdommen mot straffarbeide på livstid.
Hele denne tiden hadde Simen sittet i arrest hos lensmannen i Tynset, men i slutten av mars 1855 ble han fraktet med kjerre til Trondheims Festningsslaveri. Med på turen var en vakt og en hestekar, og nå får vi også et signalement på Simen.
Han var 62 tommer høy, som etter den tids mål blir 162 cm. Øynene var blå og han hadde mørkt hår og øyenbryn. Som særlige kjennetegn hadde han "Krum eller skjæv Næse". Han var ikledd en grå vadmelskjole med hvite knapper, grå langbukser, en hvit tøyvest med hvite knapper, et skjerf om halsen, strømper og støvler, og en blå lue på hodet. I tillegg hadde han med seg seks religiøse bøker.
Simen ankom slaveriet den 29. mars 1855, og her skulle han nå tilbringe mange lange og tunge år som fange nummer 16, Simen Simensen Hafrusten. Fangeregisteret kan fortelle at han jobbet i "kogeriet", at han ofte angret sin forbrytelse, og at han av og til var i krangel med enkelte av de andre fangene.
På sommeren 1861 ble han liggende på sykestuen i fem uker med tyfus.
I 1868, etter å ha vært fange i 13 år, begynte han å spørre om muligheten for å bli benådet. Mot slutten av året ble det så sendt benådningssøknad og i den forbindelse skrev fengselsstyret: "Hans Sogneprest gav ham i Aaret 1854 det Skudsmaal, at han besat mere end almindelige gode Evner og gode Christendomskundskaber, men at han var selvgod, aandelig sløv, kold og indsluttet. Da han Aaret efter indsattes i Throndhjems Slaveri, anbefaledes han af samme Prost paa det Varmeste til Fængselspresten her og fik Vidnesbyrd om at have vist en alvorlig syndserkjendelse og Anger og være kommen til en sand Omvendelse." Brevet fortalte også at han ble regnet blant de bedre fanger. Denne benådningssøknaden ble avslått, og det skulle ikke bli den siste.
15. august 1872 skrev søstrene Anne og Marit en benådningssøknad til kongen, hvor de blant annet skrev: "I vel 17 Aar har han nu hensmægtet inden Fængselets Mure, og det har ikke været mindre tungt for os, hans Søstre, end for ham selv at vide, at han der har tilbragt de skjønneste Dage af sit Liv."
8. november 1878 ble det nok en gang skrevet benådningssøknad i Alvdal, undertegnet av søstrene og flere andre fra bygda. En av de som skrev under på dette brevet var Simen Simensen Kvernhusøyen yngre, altså Simen Nyhus. Til den samme søknaden tilføyde fengselspresten at "Straffetiden falder han lang og tung, i de sidste to Aar har han været mere indesluttet og trist end før, han har ofte i hele denne Tid holdt sig borte fra den hellige Natværd". Men heller ikke nå fikk han benådning. Han ble istede overført til Trondheim Tugthus ettersom slaveriet etterhvert skulle nedlegges.
I 1879 døde søsteren Anne, og to år senere døde Marit. Da Marit lå på sitt dødsleie hadde hun uttalt ønske om at Simen måtte bli frigitt fra fengselet.
Den 1. februar 1885 skrev Simen selv i sin søknad om benådning:
"De 30 Aar af min Levetid, jeg om ikke ret længe har tilbragt i Strafanstalten, har tæret og tynget saaleds paa mig, at jeg er bleven gammel og svag, ja er for en Olding at regne.
Desuagtet vilde Friheden nu være mig inderlig kjær, blandt andet ogsaa af den Grund, at jeg gjerne vilde dø som fri Mand.
Jeg har dog intet at anføre til Støtte for dette mit Andragende, undtagen min lange Straffetid. Jeg har bitterlig angret min store og grove Misgjerning og søgt Tilgivelse derfor hos ham, som har lidt ogsaa for mig Uverdige.
Nu bønfalder jeg Deres Majestæt om naadigst at forunde mig den saa længe savnede Frihed for de Dage, jeg maatte have tilbage at leve i. Med Guds Bistand, jeg ikke oftere at skulde misbruge den.
Underdanigst.
Simen Simensen Hafrusten"
I margen på brevet er det skrevet: "Jeg vet ikke noget Exempel paa, at en Fadermorder er sluppet ut af Strafanstalten".
Denne gangen fikk Simen ønsket sitt oppfylt, og den endelige benådningen kom 2.mai 1885.
Simen vendte nå tilbake til hjembygda Alvdal, og i følge bygdeboka jobbet han som skomaker. Men han ble ikke der så lenge. Den 9.juli 1887 ankom skipet Island kaia i New York, og Simen var passasjer. Jeg vet ikke så mye om hvordan livet til Simen ble i USA, men han er å finne i folketellingene der i 1900 og 1910. Da bor han hos niesen Sigrid i byen Cady, St.Croix i Wisconsin (søsteren til Simen Nyhus). I 1900 blir han kalt Simon Hanson og onkel, mens i 1910-tellingen er han blitt Simon Simonson og kalles bestefar. Han var nå over 80 år gammel, og er sannsynligvis død en gang mellom 1910 og 1920. Simen ble oppført som ugift både i 1900 og 1910 og har nok ingen etterkommere.
Simen satt altså i 30 år i fengsel, fra han var 25 år til han ble 55. Men han fikk også oppleve friheten igjen i over 25 år etterpå, de fleste av disse i USA.
Til slutt en liten kommentar om navnet Holrøsten. Det er slik det blir skrevet i bygdeboka for Alvdal. På dagens kart er garden kalt Horøsta, og i skrift på 1800-tallet ble garden kalt Hafrusten.
Slektsgransking i praksis, med utgangspunkt i mine oldeforeldre fra Melbu i Vesterålen
mandag 30. juli 2012
onsdag 25. juli 2012
Simen Simensen Holrøsten, del 2
Mistanken falt naturlig nok på Simen Simensen. Han hadde jo tilbrakt natten i samme hus, og ut fra fotsporene i snøen var det ingen andre som hadde beveget seg inn eller ut av huset. Simen selv nektet for dette, men han ble satt i arrest hos lensmannen.
Noen dager senere ble retten satt på Holrøsten. Vitner var innkalt, og retten var særlig interessert i om Simen kunne ha noe motiv for å ville drepe faren. Simen selv benektet at han hadde noen uenighet med faren, og det står i rettsnotatene at "Han har aldrig været i Slagsmaal med sin Fader, og denne har heller ikke, efterat [Simen] blev voxen, tugtet ham med Slag." Men gjennom andre vitnemål kom det etterhvert fram at han ønsket å gifte seg med sin kjæreste Sigrid Knudsdatter Guløien. Dette ville faren ikke vite noe av, siden hun kom fra en fattig familie.
Til slutt innrømmet Simen at det var han som hadde drept faren. Han hadde ligget våken om natten og ventet til han trodde faren sov. Så hadde han hentet et gevær som han hvilte mot sengekanten og rettet mot farens hode. Deretter fyrte han av skuddet, og satte geværet tilbake på plass. Motivet for drapet skulle være at faren var så steil og sta i styret av garden. Simen hadde blant annet ønsket å ta i bruk noen nye jordbruksmetoder, men dette ville ikke faren høre snakk om.
Den 22. juni ble retten satt på sorenskriverens gard Østre Nysted i Tynset, nå skulle dommen felles over Simen. I domboken ble det så skrevet:
"Thi kjendes for Ret:
Tiltalte Simen Simensen Hafrusten bør for Mord have sit Liv forbrudt."
Simen var altså dømt til døden.
Men historien slutter ikke her...
Noen dager senere ble retten satt på Holrøsten. Vitner var innkalt, og retten var særlig interessert i om Simen kunne ha noe motiv for å ville drepe faren. Simen selv benektet at han hadde noen uenighet med faren, og det står i rettsnotatene at "Han har aldrig været i Slagsmaal med sin Fader, og denne har heller ikke, efterat [Simen] blev voxen, tugtet ham med Slag." Men gjennom andre vitnemål kom det etterhvert fram at han ønsket å gifte seg med sin kjæreste Sigrid Knudsdatter Guløien. Dette ville faren ikke vite noe av, siden hun kom fra en fattig familie.
Til slutt innrømmet Simen at det var han som hadde drept faren. Han hadde ligget våken om natten og ventet til han trodde faren sov. Så hadde han hentet et gevær som han hvilte mot sengekanten og rettet mot farens hode. Deretter fyrte han av skuddet, og satte geværet tilbake på plass. Motivet for drapet skulle være at faren var så steil og sta i styret av garden. Simen hadde blant annet ønsket å ta i bruk noen nye jordbruksmetoder, men dette ville ikke faren høre snakk om.
Den 22. juni ble retten satt på sorenskriverens gard Østre Nysted i Tynset, nå skulle dommen felles over Simen. I domboken ble det så skrevet:
"Thi kjendes for Ret:
Tiltalte Simen Simensen Hafrusten bør for Mord have sit Liv forbrudt."
Simen var altså dømt til døden.
Men historien slutter ikke her...
søndag 15. juli 2012
Simen Simensen Holrøsten, del 1
For å kunne vite noe om våre fjernere forfedre er vi stort sett avhengige av at det er blitt nedtegnet noe om dem i skriftlige kilder. Som regel er dette tørre fakta om dåp, bryllup og begravelser, men av og til er det noen som ender opp i rettssystemet, og da blir plutselig kildetilfanget et helt annet. En av de som endte opp i domsprotokollene var Simen Simensen Holrøsten fra Alvdal. Han er ikke min direkte ane, men han var onkelen til Simen Nyhus, og rettspapirene i saken mot ham inneholder spennende detaljer om livet i Alvdal på midten av 1800-tallet.
Simen Simensen Holrøsten ble født 5.september 1829 og foreldrene var Simen Simensen Holrøsten og Kari Estensdatter Steimoen. Han hadde to søstre, Anne f. 4.desember 1827 (hun var moren til Simen Nyhus), og Marit f. 11.mai 1834. Anne hadde blitt gift med Simen Olsen Kvernhusøien, og hadde flyttet til hans gard som lå litt lenger ned i dalen. Moren Kari døde 23.mai 1850 i en alder av 54 år.
Natten til 2.mai 1854 var en kjølig natt i Alvdal. Det hadde snødd i løpet av natten, og det lå et teppe av nysnø over hele bygda. Klokken fire om morgenen var Simen Simensen våken. Om natten hadde han ligget i det som kaltes sommerstuen på gården, sammen med faren og den to år gamle nevøen som var syk. (Dette må ha vært Simen Simensen den eldre, altså en eldre bror av Simen Nyhus.) I fjøset på garden sov lillesøsteren Marit og tjenestejenta Sigrid Jespersdatter fra Lesja. Simen stod opp, gikk ned i fjøset og vekket søsteren for at hun skulle lage i stand mat til ham og faren ettersom de skulle på skogsarbeide den dagen. Da de var tilbake i sommerstuen gikk Simen inn på rommet til faren for å hente vaskevannsfatet, men han kom straks tilbake og var blek i ansiktet. Han la seg ned på benken i kjøkkenet og jamret seg, og etter at søsteren Marit flere ganger hadde spurt hva som var i veien svarte han "See ind paa Sengen til Far, Marit". Marit gikk bort til farens seng og så at han var død. Han lå med venstre side av ansiktet ned på puten, høyreøyet var åpent. På hodet hadde han en lue som han alltid pleide, og fellen var trukket oppunder brystet. Marit kikket ikke noe nærmere på ham men hun antok at det var en naturlig død.
Tjenestejenta ble nå sendt til nabogarden for å tilkalle hjelp, og de ankom Holrøsten kort tid etter. Det var da nabofolkene løftet liket ut av senga for å stelle det at de oppdaget at noe var galt fatt. Simen Holrøsten hadde et stort hull i bakhodet, og det venstre øyet var blitt slått ut av hodet. Det stod en øks inne på rommet hvor faren lå, og denne ble undersøkt for blodspor. Det hadde ikke vært noen fremmede på garden dagen før, og fotsporene i nysnøen ble undersøkt uten at man fant andre spor enn de som hørte til garden og de som hadde kommet til på morgenen.
Jeg tror jeg avslutter denne posten her før drapsmannen blir avslørt, selv om det nok ikke blir noen stor overraskelse. Fortsettelse følger...
Simen Simensen Holrøsten ble født 5.september 1829 og foreldrene var Simen Simensen Holrøsten og Kari Estensdatter Steimoen. Han hadde to søstre, Anne f. 4.desember 1827 (hun var moren til Simen Nyhus), og Marit f. 11.mai 1834. Anne hadde blitt gift med Simen Olsen Kvernhusøien, og hadde flyttet til hans gard som lå litt lenger ned i dalen. Moren Kari døde 23.mai 1850 i en alder av 54 år.
Natten til 2.mai 1854 var en kjølig natt i Alvdal. Det hadde snødd i løpet av natten, og det lå et teppe av nysnø over hele bygda. Klokken fire om morgenen var Simen Simensen våken. Om natten hadde han ligget i det som kaltes sommerstuen på gården, sammen med faren og den to år gamle nevøen som var syk. (Dette må ha vært Simen Simensen den eldre, altså en eldre bror av Simen Nyhus.) I fjøset på garden sov lillesøsteren Marit og tjenestejenta Sigrid Jespersdatter fra Lesja. Simen stod opp, gikk ned i fjøset og vekket søsteren for at hun skulle lage i stand mat til ham og faren ettersom de skulle på skogsarbeide den dagen. Da de var tilbake i sommerstuen gikk Simen inn på rommet til faren for å hente vaskevannsfatet, men han kom straks tilbake og var blek i ansiktet. Han la seg ned på benken i kjøkkenet og jamret seg, og etter at søsteren Marit flere ganger hadde spurt hva som var i veien svarte han "See ind paa Sengen til Far, Marit". Marit gikk bort til farens seng og så at han var død. Han lå med venstre side av ansiktet ned på puten, høyreøyet var åpent. På hodet hadde han en lue som han alltid pleide, og fellen var trukket oppunder brystet. Marit kikket ikke noe nærmere på ham men hun antok at det var en naturlig død.
Tjenestejenta ble nå sendt til nabogarden for å tilkalle hjelp, og de ankom Holrøsten kort tid etter. Det var da nabofolkene løftet liket ut av senga for å stelle det at de oppdaget at noe var galt fatt. Simen Holrøsten hadde et stort hull i bakhodet, og det venstre øyet var blitt slått ut av hodet. Det stod en øks inne på rommet hvor faren lå, og denne ble undersøkt for blodspor. Det hadde ikke vært noen fremmede på garden dagen før, og fotsporene i nysnøen ble undersøkt uten at man fant andre spor enn de som hørte til garden og de som hadde kommet til på morgenen.
Jeg tror jeg avslutter denne posten her før drapsmannen blir avslørt, selv om det nok ikke blir noen stor overraskelse. Fortsettelse følger...
onsdag 11. juli 2012
Simen Simensen Nyhus og Marit Eriksdatter
Disse to er foreldrene til Marie Simonsen Nyhus,og har levd liv med store omveltninger, men vi tar det fra starten av.
Simen ble født 22. oktober 1853 på garden Kvernhusøien i Alvdal, og ble døpt i Alvdal kirke 20. november samme året. Foreldrene var Simen Olsen Kvernhusøien og Anne Simensdatter Holrøsten. Han vokste opp på Kvernhusøien sammen med sju søsken, blant annet en eldre bror som også het Simen, så vår Simen ble kalt Simen Simensen den yngre.
Han ble konfirmert 31. oktober 1870, og dette var samme året som faren døde. I folketellingen 1875 er det mora som driver garden sammen med Simen og eldstebroren Ole. Han gifter seg med Marit Eriksdatter i Alvdal kirke den 19. oktober 1877.
Marit Eriksdatter ble født 11. mai 1854 på garden Tøfthaug i Folldal. Foreldrene var Erik Johansson Haugen og Marit Syversdatter. Men disse var ikke gift og Erik var faktisk gift fra før, så Marit Eriksdatter ble nok satt bort til andre. Vi finner henne i hvert fall i folketellingen 1865. Da er hun pleiebarn på Holen søndre i Folldal. I 1875 er hun tjenestejente på Øien Graaplads i Alvdal.
Marit og Simen blir altså gift 19. oktober 1877 og en måned senere får de datteren Anne.
Framtidsutsiktene har nok ikke vært lysende for den lille familien. Folketallet vokste i Alvdal, som er ei fjellbygd med dårlige jordbruksmuligheter, og garden Kvernhusøien var det eldstebroren som skulle overta. Men det hadde tidligere vært mange alvdøler som dro nordover, spesielt til Målselv-området, og en gang omkring 1878 bestemte Simen og Marit seg for å sette kursen dit. Sannsynligvis har de da gått til fots fra Alvdal opp til Trondheim, og derfra fått skyss med en båt nordover.
Da dattera Marie ble født i oktober 1879 bodde de på Prestbakken i Salangen. Senere har de flyttet litt omkring i området og bodd på Sørforsbog og Finset før Simen fikk kjøpt plassen Nyhus i Sørreisa i 1890. Selv om de nå endelig eide sitt eget husrom var nok ikke livet nordpå blitt så enkelt for dem. Bygdeboka for Sørreisa forteller at de flere ganger måtte be fattigkassa om hjelp for at barna skulle ha råd til å gå på skole.
23. juli 1902 forlot skipet Tasso kaia i Trondheim, og ombord var Simen Nyhus. Denne ferden ville ta ham over til Hull i England, og derfra var det jernbane til Liverpool, hvor et større dampskip ville føre ham til Boston, Massachusetts. Han ankom Boston den 9. august, og derfra bar det innover i USA til Wilson, Wisconsin. Det var nok ikke helt tilfeldig at han dro hit. Ganske mange alvdøler hadde slått seg ned i dette området, blant annet to av søstrene hans. Her jobbet han et drøyt år for å tjene penger og få bygget seg et hus, slik at resten av familien kunne komme etter på høsten 1903. Den eneste som ble igjen i Norge var altså den nest eldste dattera Marie.
Familien bodde nå i Spring Lake i Pierce County i Wisconsin. De tok navn etter garden de forlot i Sørreisa, så Simen ble til Simon Nyhus. Simon døde 13. september 1920, mens Marit døde 19. september 1941. Begge er begravet på St. Johns Lutheran Cemetery i Spring Lake.
Barna til Simen og Marit:
 |
| Marit Eriksdatter, Marit (Margaret) Nyhus, Peder Magnus Nyhus og Simen Nyhus. |
Simen ble født 22. oktober 1853 på garden Kvernhusøien i Alvdal, og ble døpt i Alvdal kirke 20. november samme året. Foreldrene var Simen Olsen Kvernhusøien og Anne Simensdatter Holrøsten. Han vokste opp på Kvernhusøien sammen med sju søsken, blant annet en eldre bror som også het Simen, så vår Simen ble kalt Simen Simensen den yngre.
Han ble konfirmert 31. oktober 1870, og dette var samme året som faren døde. I folketellingen 1875 er det mora som driver garden sammen med Simen og eldstebroren Ole. Han gifter seg med Marit Eriksdatter i Alvdal kirke den 19. oktober 1877.
Marit Eriksdatter ble født 11. mai 1854 på garden Tøfthaug i Folldal. Foreldrene var Erik Johansson Haugen og Marit Syversdatter. Men disse var ikke gift og Erik var faktisk gift fra før, så Marit Eriksdatter ble nok satt bort til andre. Vi finner henne i hvert fall i folketellingen 1865. Da er hun pleiebarn på Holen søndre i Folldal. I 1875 er hun tjenestejente på Øien Graaplads i Alvdal.
Marit og Simen blir altså gift 19. oktober 1877 og en måned senere får de datteren Anne.
Framtidsutsiktene har nok ikke vært lysende for den lille familien. Folketallet vokste i Alvdal, som er ei fjellbygd med dårlige jordbruksmuligheter, og garden Kvernhusøien var det eldstebroren som skulle overta. Men det hadde tidligere vært mange alvdøler som dro nordover, spesielt til Målselv-området, og en gang omkring 1878 bestemte Simen og Marit seg for å sette kursen dit. Sannsynligvis har de da gått til fots fra Alvdal opp til Trondheim, og derfra fått skyss med en båt nordover.
Da dattera Marie ble født i oktober 1879 bodde de på Prestbakken i Salangen. Senere har de flyttet litt omkring i området og bodd på Sørforsbog og Finset før Simen fikk kjøpt plassen Nyhus i Sørreisa i 1890. Selv om de nå endelig eide sitt eget husrom var nok ikke livet nordpå blitt så enkelt for dem. Bygdeboka for Sørreisa forteller at de flere ganger måtte be fattigkassa om hjelp for at barna skulle ha råd til å gå på skole.
23. juli 1902 forlot skipet Tasso kaia i Trondheim, og ombord var Simen Nyhus. Denne ferden ville ta ham over til Hull i England, og derfra var det jernbane til Liverpool, hvor et større dampskip ville føre ham til Boston, Massachusetts. Han ankom Boston den 9. august, og derfra bar det innover i USA til Wilson, Wisconsin. Det var nok ikke helt tilfeldig at han dro hit. Ganske mange alvdøler hadde slått seg ned i dette området, blant annet to av søstrene hans. Her jobbet han et drøyt år for å tjene penger og få bygget seg et hus, slik at resten av familien kunne komme etter på høsten 1903. Den eneste som ble igjen i Norge var altså den nest eldste dattera Marie.
Familien bodde nå i Spring Lake i Pierce County i Wisconsin. De tok navn etter garden de forlot i Sørreisa, så Simen ble til Simon Nyhus. Simon døde 13. september 1920, mens Marit døde 19. september 1941. Begge er begravet på St. Johns Lutheran Cemetery i Spring Lake.
Barna til Simen og Marit:
- Anne, f. 24. november 1877 i Alvdal, d. 18. november 1959 i Baudette, Minnesota. Hun ble gift med Peder Finseth og de hadde fire barn.
- Marie var den som ble igjen i Norge.
- Simon Kristian, f. 30.juni 1882 i Sørreisa, d. 28.juli 1953 i Grand Forks, North Dakota. Han var gift med Sarah Hulverson, og de hadde fem barn. Han kalte seg Chris Nyhus.
- Olufine Serine, f. 11.april 1885 i Sørreisa, d. 7. juli 1980 i Iowa. Hun var gift med Sigurd Hansen, og de hadde to barn. Kalte seg Serine Nyhus.
- Iver Olai, f. 29. september 1887 i Sørreisa, d. i 1978 i Philadelphia, Pennsylvania.
- Edvard, f. 11. januar 1890 i Sørreisa, d. 16. november 1983 i Dunn, Wisconsin.
- Sigvard, f. 19. desember 1892 i Sørreisa, d. 31. mai 1973 i Dunn, Wisconsin.
- Peder Magnus, f. 20.juli 1895 i Sørreisa, d. 28. desember 1968 i Glenwood, Wisconsin. Han var gift med Beatrice Faye Gwaltney. De hadde fire barn, og har mange etterkommere i Wisconsin i dag. Kalte seg Peter Nyhus.
- Marit, f. 30. desember 1897 i Sørreisa, d. 12. september 1990 i Pepin, Wisconsin. Hun var gift med Jacob Conrad Jenson. Kalte seg Margaret Nyhus.
søndag 8. juli 2012
Konrad Lodin Ingebrigtsen og Marie Simonsen Nyhus
 |
| Konrad Lodin og Marie |
Han blir døpt 1. oktober 1876 og konfirmert 12. juni 1892 i Buksnes. Ved konfirmasjonen har familien bosted Hartvåg i Hol.
7. februar 1897 blir Albert Andreas Kristian Ingebrigtsen født på garden Nøtnes i Nordfold. Kirkeboken der forteller at foreldrene var "Skomager Konrad Lodin Ingebrigtsen, ungkarl i Stamsund" og "tjenestepige Marie Larsine Bergitte Hansdtr." Hun bodde da i Nøtnes men var også fra Stamsund i Lofoten. De to var ikke gift, og som anmerkning i dåpen står det: "Faderen underrettet. Barnets mor flyttede tilbage til Stamsund i 97".
I folketellingen for 1900 finner vi denne Albert på garden Harkvaag i Buksnes, sammen med moren som fremdeles er ugift. På samme sted bor også bestemoren Kristiane Kristiansdatter og halvbroren Amlind Nansen Sørensen, født 1898. Så langt har jeg ikke funnet dem igjen i folketellingen fra 1910, kanskje har de utvandret?
I 1900 er Konrad Lodin å finne som fabrikkarbeider på Kjeøens sildoljefabrik i Svolvær i Vågan kommune, og det er i Vågan kirke ha blir gift med Marie Simonsen Nyhus i 1902.
Marie Simonsen Nyhus ble født 27.september 1879 på garden Prestbakken i Salangen i Troms. Foreldrene var Simen Simensen og Marit Eriksdatter, som nylig hadde flyttet dit fra Alvdal i Hedmark. Familien flyttet litt rundt på seg i området Ibestad/Salangen/Sørreisa, men slo seg til slutt ned på plassen Nyhus i Sørreisa i 1890. Marie ble konfirmert 8.juli 1894 i Reisen kirke i Sørreisa, og ved folketellingen i 1900 er hun oppført på Nyhus sammen med resten av familien.
18. mai 1902 blir så Konrad Lodin og Marie gift i Vågan kirke og det er i Svolvær de blir boende de neste åtte årene. De fire første barna deres blir født der.
På sommeren 1902 drar Maries far Simen til Wisconsin, USA for å slå seg ned der, og året etter flytter moren og alle søsknene hennes etter. En kan jo spekulere i hvorfor ikke Marie og Konrad ble med. De var jo en egen liten familie med en 8 måneder gammel sønn, og kanskje ville en slik ferd blitt for strabasiøs. Kanskje stod det på penger, eller kanskje var det Konrad Lodin som ikke ville. Det må uansett ha vært spesielt for Marie å si farvel til foreldrene og alle søsknene.
I folketellingen 1.desember 1910 finner vi familien på plassen Myrland Helle i Buksnes, men de er nok da i ferd med å flytte til Melbu i Hadsel. Det står i folketellingen at Konrad var bortreist på telledatoen, og at han var arbeider med oppholdssted i Melbu. I 1912 blir sønnen Karl født i Melbu, og det er her de blir boende resten av livet. Den siste sønnen, Erling, blir født i 1920.
Marie dør 1. november 1935 og Konrad Lodin dør i 1959. De er begge gravlagt på Haug kirkegård i Melbu.
De hadde barna:
- Sigurd Sverre, f. 19.oktober 1902 i Svolvær, d. 3.april 1957 i Melbu
- Mary Solveig, f. 14.januar 1904 i Svolvær, d. 6.januar 1970 i Stokmarknes
- Klara Bergljot, f. 5.oktober 1905 i Svolvær, d. 27.desember 1990 i Mosjøen
- Reidar, f. 19.januar 1908 i Svolvær, d. 1940
- Arna, f. 9.april 1910, d. 1. august 1936
- Karl, f. 24. juni 1912 i Melbu, d. 9.august 1989
- Leif, f. 4.april 1915 i Melbu, d. 2.april 1916
- Torleif, f. 4. juli 1917 i Melbu, d. 30. juli 1981 på Hamar
- Erling, f. 19. april 1920 i Melbu, d. 10.januar 2012 på Sunndalsøra
Om hundre år er allting glemt...
For kort tid siden tok jeg kontakt med noen slektninger for å samle inn litt informasjon om mine oldeforeldre og deres nærmeste familie. Tanken var å etterhvert få laget et hefte eller bok slik at jeg kunne få delt litt av den slektsinformasjonen jeg sitter på. Denne bloggen håper jeg kan bli et arbeidsredskap på veien. Her tenker jeg å legge ut en del av de dataene jeg har, og vise hvordan jeg går fram. Kanskje er det noen der ute som kan komme med tillegg eller korrigeringer, og da er jo kommentarfeltet i bloggen utmerket til det.
Jeg hadde jo hele tiden tenkt å få laget en nettversjon av den framtidige slektsboken, men det som slo meg var at det kunne være mer nyttig å få noe ut på nett på forhånd. Plutselig er det noen som kan finne denne bloggen og komme med uventede og velkomne bidrag. Selv gjorde jeg for eksempel et enkelt google-søk på min oldefar Konrad Lodin Ingebrigtsen for et par uker siden. Det er jo et ganske uvanlig navn, så det var stor sannsynlighet for at det som måtte dukke opp ville være "min" Konrad. Da kom jeg over denne siden, som ser ut til å være skannet fra en bygdebok. Det viste seg at min oldefar fikk en sønn utenfor ekteskap før han ble gift med min oldemor. Dette var jo noe jeg aldri hadde hørt om før, og slikt setter vi slektsgranskere pris på.
Etter hundre år blir de fleste klausuleringer på arkivmateriale opphevet, og da får vi slektsgranskere tilgang på spennende stoff som for eksempel folketellinger. Det er tingene fra nyere tid som står i fare for å gå i glemmeboken, det som vi går rundt og husker men som ikke er skrevet ned noe sted. Så hvis du har noe å fortelle om de menneskene som dukker opp her er det bare å ta kontakt. Det er selvfølgelig alle hjertelig velkomne til å gjøre, enten de tilhører denne familien eller ikke.
Jeg hadde jo hele tiden tenkt å få laget en nettversjon av den framtidige slektsboken, men det som slo meg var at det kunne være mer nyttig å få noe ut på nett på forhånd. Plutselig er det noen som kan finne denne bloggen og komme med uventede og velkomne bidrag. Selv gjorde jeg for eksempel et enkelt google-søk på min oldefar Konrad Lodin Ingebrigtsen for et par uker siden. Det er jo et ganske uvanlig navn, så det var stor sannsynlighet for at det som måtte dukke opp ville være "min" Konrad. Da kom jeg over denne siden, som ser ut til å være skannet fra en bygdebok. Det viste seg at min oldefar fikk en sønn utenfor ekteskap før han ble gift med min oldemor. Dette var jo noe jeg aldri hadde hørt om før, og slikt setter vi slektsgranskere pris på.
Etter hundre år blir de fleste klausuleringer på arkivmateriale opphevet, og da får vi slektsgranskere tilgang på spennende stoff som for eksempel folketellinger. Det er tingene fra nyere tid som står i fare for å gå i glemmeboken, det som vi går rundt og husker men som ikke er skrevet ned noe sted. Så hvis du har noe å fortelle om de menneskene som dukker opp her er det bare å ta kontakt. Det er selvfølgelig alle hjertelig velkomne til å gjøre, enten de tilhører denne familien eller ikke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)