Ingebrigt Johannesen Bakken

I dag skal det altså handle om Ingebrigt Johannesen født på garden Bakken på øya Tysnes i Hordaland. Det er ikke umulig at han er faren til Ibenhard Ingebrigtsen, men noen bevis for det har jeg ikke funnet.

Ingebrigt ble født 17.desember 1834 på Bakken i Tysnes, og foreldrene var Johannes Ingebrigtsen Bakken og Anna Sebjørnsdatter Færavåg. I bygdebøkene for Tysnes, "Tysnes gard og ættesoge" av Ernst Berge Drange, er det mulig å lete seg bakover i deres forfedre til 1600-tallet.

Ingebrigt ble konfirmert 2.oktober 1850, og var dermed gammel nok til å kunne tjene til livets opphold selv. Og det kunne nok trenges. I følge bygdeboka drakk faren seg fra både et mulig lensmannsombud og jorda. Bakken ble tvangsauksjonert bort i 1851, og Johannes og Anna endte opp som jordløse husfolk på egen gard.

Kanskje har Ingebrigt funnet seg arbeid på sjøen, og kanskje har han endt opp i Buksnes en periode fra 1852 til 1854. Det som er sikkert er at han er oppført i kirkeboka for Tysnes som utflyttet til Bergen. Selve innførselen er gjort i 1858, men den forteller at han flyttet til Bergen våren 1854. Det er en tilsvarende innflyttingsmelding i Nykirkens sogn i Bergen den 30.juni 1858, som forteller at Ingebrigt har kommet til Bergen "for at fare til søes". I følge bygdeboka fikk han pass til Holland i 1858, og dette var starten på en mangeårig karriere som sjømann og etterhvert styrmann i utenriksfart.

Sjøfartsrullene for Bergen går fra 1869 og framover, og de forteller om de mange skipene Ingebrigt var påmønstret. Ferden gikk ofte til Østersjøen eller Middelhavet, og fra mars 1880 til mars 1881 var han styrmann på skipet Hecator som gikk mellom Bergen og Amerika.

I 1869 ble Ingebrigt gift med Margrete Madsen fra Bergen, og i 1873 fikk de sønnen Ingebrigt Martin Johannesen. Men dette skulle bli en kortlivet familie. Margrete døde 21.januar 1875, og bare to måneder senere måtte Ingebrigt til sjøs igjen. I folketellingen for 1875 finner vi sønnen Ingebrigt Martin som pleiesønn hos styrmann Helge Mikkelsen og kona Inger Marie i Bergen. 15.juni 1877 dør Ingebrigt Martin, nesten fire år gammel. Hva han døde av forteller ikke kirkeboka noe om.

Ett år senere, i 1878, blir Ingebrigt gift på ny, denne gangen med Oline Kornelia Selleken fra Lindås utenfor Bergen. De får til sammen fire døtre, men bare to av de lever til voksen alder. Den eldste dattera, Margrethe Karoline, blir født 7.juni 1879 og dør 25.mai 1895 av "tumor abdominus".

Fra 1858 og fram til 1885 har Ingebrigt altså vært sjømann og etterhvert styrmann. Mye av tiden var han til sjøs, med bare korte opphold på uker eller noen få måneder i Bergen. I mars 1883 mønstrer han på skipet Zaritza som går mellom Bergen og Østersjøen. I følge sjømannsrullen forliste skipet utenfor Trelleborg den 26.mai 1883. Etter dette påmønstret Ingebrigt bare en gang til. Den 19.september 1885 mønstret han av for godt, men allerede en måned senere fikk han borgerbrev for handel i Bergen. Folketellingen for 1891 kan fortelle at hele familien var involvert i frukthandel.

I 1904 blir borgerbrevet for handel oppsagt, og i listen over stemmeberettigede til kommunevalget i Bergen samme året er Ingebrigt blitt suspendert. Muligens har frukthandelen gått konkurs, ettersom eiere av konkursbo med utestående kreditt ble fratatt stemmeretten ved kommunevalg på denne tiden.

23.januar 1906 dør styrmann Ingebrigt Johannesen, og han blir gravlagt seks dager senere.

Ingebrigt Johannessens familier:

Kanskje far til Dortea Ovidia Larsdatters (1830-1880) sønn:

• Ibenhard Johan Ingebrigtsen, f. 1.oktober 1854, d, 26.oktober 1930

Gift med Margrete Madsen (1835-1875) den 3.januar 1869:

• Ingebrigt Martin Johannessen, f. 16.august 1873, d. 20.juni 1877

Gift med Oline Kornelia Selleken (1848-1919) den 18.august 1878:

• Margrethe Karoline Johannessen, f. 7.juni 1879, d. 25.mai 1895
• Ankje Ivarda Johannessen, f. 24.mars 1882, d. 12 mai 1930. Ble gift med Robert Olav Adelstein Krantz i Bergen.
• Hjørdis Oliva Johannessen, f. 25.juni 1884, d. 28.november 1884
• Anne Elise Johannessen, f. 30.august 1888

Jakten på Ingebrigt Johannesen

En gang i tiden handlet slektsgranskning om å finne sine forfedre, og det var bokstavelig talt fedrene det handlet om. De som bedrev denne hobbyen hadde gjerne et flott slektsnavn og det gjaldt å finne den første mannen som bar det samme navnet.

I dag er alle grener bakover like interessante, og jeg har funnet spennende ting på alle sider av min familie. Likevel handler denne bloggen om min farfar Torleifs (og hans søskens) forfedre, og det er det et par grunner til. 

For det første er jeg selv oppvokst i Stange kommune i Hedmark, med tre av fire besteforeldre derfra. Torleif kom derimot fra Melbu i Vesterålen og et ganske annet miljø enn bondesamfunnet på hedemarken. For en innlandskrabbe som meg er det svært så eksotisk.

For det andre er det gjennom han jeg har fått etternavnet mitt. Det er riktignok et typisk norsk -sen navn, men det betyr jo også at det en eller annen gang har eksistert en mann ved navn Ingebrigt som er opphavet til dette navnet, og det er han denne posten skal handle om.

Men for å ta det med en gang, det er nesten ingenting vi vet sikkert om Ingebrigt Johannesen. Han ble far til Ibenhard Johan Ingebrigtsen i 1854, og etternavnet hans er skrevet som Johnsen eller Johannesen. Moren til Ibenhard, Dorthea Ovidia Larsdatter, blir senere gift med Lars Hansen, og det er ingenting som tyder på at Ingebrigt og Dorthea var gift noen gang. Det finnes også millitærruller for Lofoten og Vesterålen i denne perioden, hvor alle menn skulle føres opp. Men her finnes han heller ikke, og han er ikke gravlagt i Buksnes. Det er alt vi kan være temmelig sikre på når det gjelder Ingebrigt Johannesen.

Så vil jeg gjøre en LITEN antagelse.
Dorthea Larsdatter flytter fra Rødøy til Buksnes i mai 1851, og er å finne på gården Petvig eller Pettvika i tiden etter. Sannsynligvis er hun tjenestejente der.
Den 1. november 1852 finner vi denne personen i kommunikantboka for Buksnes:

Kommunikantprotokoll Buksnes 1849-1869, Vestvågøy kommunearkiv

I kommunikantprotokollen skrev presten inn hvem som var til nattverd. På denne tiden skulle man gå til nattverd 1-2 ganger i året, og dette ble dokumentert. Dermed vet vi at det fantes en Ingebrigt Johnsen på samme gård som Dorthea Larsdatter. 12. juni 1853 finner vi han igjen i kommunikantprotokollen, denne gangen samtidig med Dorthea:

Kommunikantprotokoll Buksnes 1849-1869, Vestvågøy kommunearkiv

Siste gang jeg har funnet Ingebrigt i protokollene er 27.november 1853:

Kommunikantprotokoll Buksnes 1849-1869, Vestvågøy kommunearkiv

Her er riktignok etternavnet Johansen, men jeg tror det er samme person ettersom vi fremdeles er på gården Petvig. Dessuten er ikke dette det siste vi ser til Ingebrigt i Buksnes, i utflyttingsregisteret i klokkerboka finner vi nemlig:

Klokkerbok Buksnes 1854-1876, s.510, Digitalarkivet

Ingebrigt Johnsen flytter i mai 1854 til "Fødestedet Bergen", og er 19 1/3 år gammel, han er altså født omkring årsskiftet 1834-35.

Ettersom det ikke finnes noen dåpsinnførsel på Ibenhard Johan Ingebrigtsen kan vi nok aldri bli helt sikre, men det virker sannsynlig at den Ingebrigt Johnsen som befinner seg på Petvig samtidig med Dorthea Larsdatter er faren til Ibenhard. Sannsynligvis er det også den samme unge mannen som flytter tilbake til Bergen i 1854.

Hvorfor er etternavnet skrevet forskjellig? Det kan vi bare spekulere i, kanskje har presten hørt feil, og fortsatt å skrive navnet feil senere. Faren til Ibenhard blir også kalt Ingebrigt Johnsen ved vaksinasjonen i 1855. Det er ved senere innførsler om Ibenhard at etternavnet er blitt til Johannesen. Dorthea har kanskje kjent Ingebrigt godt nok til å vite hvordan etternavnet ble skrevet, slik at man kunne oppgi Ingebrigt Johannesen som farsnavn ved Ibenhards konfirmasjon og vielse.

Dermed er jeg klar til å gjøre en STOR antagelse.
Kirkebøkene i Bergen er for det meste blitt dataregistrert, slik at det er ganske enkelt å lete etter personer der. Jeg har forsøkt å lete, men har ikke funnet noen Ingebrigt, hverken Johnsen, Johansen eller Johannesen som blir født i Bergen omkring 1834-35.

Derimot er det mulig å finne en god kandidat i folketellingen for 1865:

Folketelling 1865 Bergen, Digitalarkivet

Faktisk er dette eneste kandidat i hele Norge som passer så bra. Han har riktig navn og fødselsår, og da jeg undersøkte ham nærmere fant jeg ut at han var født 17.desember 1834 og flyttet til Bergen våren 1854!

Dette begynner kanskje å bli noe spekulativt. Det er mulig det finnes en annen Ingebrigt Johnsen født i Bergen som ikke er dataregistrert. Det er også mulig at det har eksistert en annen Ingebrigt Johannesen eller Johnsen som av en eller annen grunn ikke har kommet med i folketellingen for 1865, kanskje fordi han er død i mellomtiden. Men inntil det dukker opp noe som viser at han umulig kan ha vært i Buksnes i ungdommen er han i hvert fall ikke en usannsynlig kandidat. Og som den beste av mulige kandidater skal jeg presentere flere detaljer om ham neste gang.

Litt administrativt

Siden innleggene her kommer med litt ujevne mellomrom kan det være greit å få oppdateringer via e-post. Det er ganske lett, bare registrer e-post adressen i feltet til høyre.

Jeg oppdaget også at det var begrenset adgang til kommentarfeltet, det skal nå være endret slik at alle kan kommentere. Så nå er det bare å skrive i vei...

Slektstre

En liten oversikt over slekten så langt. Personer med svart tekst er de jeg allerede har skrevet om, de i grått er ikke blitt særlig omtalt ennå. Og nå litt reklame: Neste mann ut i bloggen blir Ingebrigt Johannessen, faren til Ibenhart Johan og den som er opphavet til mitt etternavn.

Ove Jørgen Christoffersen (eller Christiansen)

Jeg har i flere år lett mer og mindre aktivt etter foreldrene til Oleanna Lovise Strøm Ovesdatter uten å lykkes. Faren Ove Jørgen Christoffersen er ikke å finne i Buksnes eller Lofoten og Vesterålen ellers, og mora Karen Lovise Olsdatter har et så vanlig navn at det er vanskelig å identifisere rett person. I tillegg har Oleanna vokst opp hos fosterforeldre, så det har vært umulig å finne familien samlet i noen folketelling, og kanskje har de aldri har vært gift. Og den viktigste kilden, dåpsinnførselen i kirkeboka, er dessverre brent opp.

Men noen ganger kan man ha virkelig flaks oppi all uflaksen, så dette blir historien om da jeg fant nåla i høystakken.

For noen uker siden besøkte jeg Statsarkivet i Trondheim i håp om å finne nye opplysninger. Jeg hadde lett gjennom listene over oppfostringsbidrag til amtmannen i Nordland (amtmannen tilsvarer dagens fylkesmann) uten å finne noe interessant. Siden jeg hadde litt tid til overs tenkte jeg at jeg kunne bla litt i hovedjournalen til amtmannen. Denne journalen er nærmest en slags postliste, hvor amtmannen har skrevet ned et par linjer om alle brev han har mottatt og videresendt. På midten av 1800-tallet fikk amtmannen i Nordland omtrent 3000 brev i året, og det er jo slett ikke gitt at de personene man er på jakt etter er blitt nevnt, så det er her høystakken kommer inn.

Jeg kikket altså gjennom journalen på jakt etter brev fra Buksnes eller Lofoten og var i ferd med å gi meg for dagen, da plutselig denne innføringen slo mot meg:

fra Nordland amt, H-journal Ca27, nr. 977 1855

Fogden for Lofoten har altså sendt et brev med opplysninger fra Buksnes fattigkasse om Ove Jørgen Christiansens hjemstavn, datert 17.april 1855.

Jeg sperret øynene opp, for selv om etternavnet ikke stemte helt var dette første gang jeg kom over noen ved navn Ove Jørgen i Buksnes. Dette måtte jeg undersøke nærmere.
I hovedjournalen er det mulig å finne rekkefølgen i korrespondansen for hver enkelt sak, og i dette tilfellet starter saken med at Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) spør om Ove Jørgen Christoffersen befinner seg i Buksnes, datert 25.desember 1854.
Den siste innførselen, datert 11.februar 1856, gir aller mest opplysninger:

fra Nordland amt, H-journal Ca27, nr. 290 1855

Kort fortalt er det Trondhjem Fattigkommisjon som ønsker refundert utgifter til sykehusopphold for Adriane Raanæs, og dette kravet rettes til Buxnæs Fattigkommisjon fordi Adrianes mann Ove Jørgen skal befinne seg i Buksnes. Til dette svarer Buksnes at Ove Jørgen Chrestophersen ikke lenger er i Lofoten, men har dratt tilbake til "Beistaden".

Her hadde jeg altså fått en kilde som plasserer en Ove Jørgen Christoffersen eller Christiansen i Buksnes omtrent på det tidspunktet som en person med samme navn blir far til Oleanna Lovise Strøm Ovesdatter. Og jeg hadde fått et nytt navn å lete etter.

Det neste jeg gjorde var å søke gjennom alle databasene til Digitalarkivet i håp om å finne denne Adriane Raanæs. Jeg har tidligere forsøkt å gjøre det med Ove Jørgen uten at det har lykkes, men på Adriane fant jeg noe interessant:

Tvangsarbeidarar i Trondheim 1850-1867, Digitalarkivet

Det overstående resultatet er fra databasen "Tvangsarbeidarar i Trondheim 1850-1867", og viser altså at Adriane var i tvangsarbeid fire ganger i denne perioden på grunn av "ørkesløshed og drukkenskab". Her får vi også vite at fødestedet hennes er Bedstaden, som i dag er Beitstad i Steinkjer kommune.

Dermed var det bare å lete i kirkebøkene til Beitstad, hvor jeg ganske raskt fant giftemålet mellom Ove Jørgen og Adriane:

Kirkebok for Beitstad (Solberg) 1836-1848, s.229, fra Digitalarkivet

De ble gift 11.oktober 1847, Ove Jørgen var 22 år og faren hans heter Christian Olsen. Dermed var det greit å finne dåpen til Ove Jørgen i tillegg:

Kirkebok for Beitstad 1822-1836, s.22, fra Digitalarkivet

Ove Jørgen ble født 8.juli 1825 av foreldrene Chrestian Olsen Bratlieplads og kona Ane Andersdatter.

Jeg fant også en spennende innførsel til:

Kirkebok for Beitstad (Solberg) 1849-1863, s. 297, fra Digitalarkivet

Dette er fra utflyttingsregisteret i kirkeboka, og den viser at Ove Jørgen og kona Adriane flyttet til Helgeland eller Lofoten i 1849. I tillegg ser vi at Adriane har en sønn fra før, Ole Magnus Olsen. Denne Ole Magnus har jeg funnet igjen på slektsdatabasen Geni.com, og det ser ut til at han ble gift i Buksnes og har etterkommere der.

Det gjenstår en del huller å fylle. Familien har flyttet fra Beitstad til Nordland i 1849, men når Adriane er tvangsarbeider i Trondheim i 1853 står Beitstad som hjemsted. Ut fra hovedjournalen til Nordlands amt ser det jo også ut til at Ove Jørgen har befunnet seg i Buksnes i 1854, men har dratt tilbake til Beitstad i 1855. Fra 1857 til 1862 bor Adriane i Trondheim, uten at vi vet noe mer om hvor Ove Jørgen er på denne tiden. Jeg har ikke greid å finne noen av dem i folketellingen for 1865, og det burde ha vært mulig ettersom begge har litt spesielle navn. Kanskje er begge døde før den tid? Er de i så fall gravlagt i Beitstad, Trondheim eller et ukjent sted i Nordland? Det eneste som er helt sikkert er at Ove Jørgen ikke ble gravlagt i Buksnes, for der finnes det ingen spor av ham i kirkebøkene.

Og det aller viktigste spørsmålet er: Kan vi være sikre på at denne Ove Jørgen Christiansen er identisk med Ove Jørgen Christoffersen som blir far til Oleanna Lovise Strøm Ovesdatter i 1854? I en rettsak ville nok Ove Jørgen fra Beitstad bli frikjent på grunn av bevisets stilling, ettersom dåpsinnførselen for Oleanna er tapt. Men takket være hovedjournalen til amtmannen kan vi i hvert fall plassere ham i Buksnes omtrent i gjerningsøyeblikket, og med det uvanlige navnet han har tror jeg at Ove Jørgen Christiansen fra Beitstad i Nord-Trøndelag er den mest sannsynlige kandidaten vi kommer til å finne.

Ibenhard Johan Ingebrigtsen og Olianna Lovise Strøm Ovesdatter

Her tenkte jeg at jeg skulle vise framgangsmåten når jeg jobber med slektsgransking, så dette blir en slags innføring i enkel slektsforskning i tillegg til at jeg får presentert foreldrene til Konrad Lodin Ingebrigtsen.

De viktigste kildene vi har er kirkebøkene. Disse dekker som regel 17-1800-tallet, og kan noen ganger gå helt tilbake til midten av 1600-tallet. I kirkebøkene finner vi informasjon om dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser. Desverre er det ikke alt som er bevart, og jeg har ikke vært borte i noe verre sted enn Buksnes, fødestedet til Konrad Lodin. Her brant prestegarden ned i 1899, og dermed forsvant mesteparten av kirkebøkene for 1800-tallet. Heldigvis var det blitt vanlig at klokkeren i sognet førte kopier, så de hjelper oss litt på vei. Det beste av alt er at Digitalarkivet har tilgjengeliggjort materialet fra før 1930 på nett, så letingen kan gjøres fra sofakroken.

Vi vet altså når Konrad Lodin ble født, og kan lete oss fram i klokkerboka. Der finner vi:

Klokkerbok for Buksnes 1876-1885, s.8, fra Digitalarkivet

Her får vi masse nyttig informasjon. Foreldrene var Ibenhard Johan Ingebrigtsen og hustru Olianna Lovise Strøm Olsdatter. Ibenhard er skomaker, og de bor på garden Kraglid eller Kråklien.
Fadderne er også listet opp, og dette var ofte slektninger.
En veldig viktig opplysning er at Konrad Lodin var født "ægte", dvs. innenfor ekteskapet. Det forteller oss at foreldrene var gift før denne datoen, men når vet vi foreløpig ikke.

Det ble holdt folketelling i Norge 3.januar 1876, vi kaller den 1875-tellinga, så kanskje denne kilden kan gi oss noen flere detaljer? De to er ikke i Buksnes dette året, men vi finner dem igjen i nabokommunen Vågan:

Folketelling 1875 for Vågan, Svolvær Svinø, fra Digitalarkivet

Her får vi noen nye opplysninger. Ibenhard er skomaker og "inderst", og det vil si at han leide husrom på garden. Vi får også vite hvilket år de to var født, og hvor. Her er det verdt å merke seg at opplysningene i folketellingene kan inneholde feil, men de gir i hvert fall en god pekepinn på når og hvor vi kan lete videre. Vi ser også at Olianna er blitt til Olea. Kanskje har telleren hørt feil når han skrev ned navnene, eller det var dette som ble opplyst av den som ble spurt. Det vet vi ikke.
Paret er ikke oppført med noen barn i 1875, og det kan bety at de er ganske nygift.

Vi leter litt i bøkene for Buksnes og Vågan og finner til slutt noe i klokkerboka for Buksnes i 1875:

Klokkerbok for Buksnes 1854-1876, s.304, fra Digitalarkivet

Her finner vi altså giftemålet mellom ungkarl og skomaker Ibenhard Johan Ingebrigtsen og pigen Oliane Lovise Strøm Ovesdatter. Siden de kalles "ungkarl" og "pige" er nok dette første gangen hver av de blir gift. Ibenhard skal være født i Stamsund den 26.juli 1849 og Oliane den 28.desember 1854 på Svarholt. De bor nå på Svarholt.
Vi får også vite noe helt nytt, nemlig fedrene til de to. Ibenhards far er altså en Ingebrigt Johannesen, mens Olianes far er Ove Jørgen Christofersen.
Det er ikke alle detaljene som stemmer overens i de kildene vi har funnet fram så langt, Ibenhard har fått fødselsår fra 1849 til 1854, og Olianna er oppgitt å være fra Svarholt i Buksnes eller Vågan.

Vi konsentrerer oss nå om Ibenhard for å se om vi kan finne noe mer om ham. Han burde jo være å finne i folketellingen for 1865, utført 31.desember det året. Og joda:

Folketelling 1865 for Buksnes, Torhullet, fra Digitalarkivet

Her får vi vite navnet på moren til Ibenhard, Dorthea Larsdatter som kommer fra Rødøy. Han har også en halvsøster, og hele familien bor på en husmannsplass under garden Torhullet. Her er det også opplyst at de eier fem får.

Det er på tide å finne dåpsinnførselen på Ibenhard, men nå får vi problemer. Som sagt mangler kirkebøkene i Buksnes for store deler av 1800-tallet, så de kan ikke hjelpe oss. I tillegg mangler dåpsinnførslene for 1854-1857 i klokkerboka. Det nærmeste vi kommer er opplysninger om vaksinasjon i klokkerboka:

Klokkerbok for Buksnes 1854-1876, s.424, fra Digitalarkivet

Vaksineringsdatoen var 22.oktober 1855, og alderen til Ibenhard er gitt som 3/4 år så han burde da være født i 1854 eller 1855. Farens navn er nå skrevet Ingebrigt Johnsen, etternavnet er kanskje en slurvefeil? Bostedet er Sandsund i Hol.

Til slutt finner vi konfirmasjonen til Ibenhard, som var 10.oktober 1869:

Klokkerbok for Buksnes 1854-1876, s.196, fra Digitalarkivet

Her får vi en fødselsdato, 1.oktober 1854. Endelig får vi også navnene på begge foreldrene sammen, altså Ingebrigt Johannesen og Dorthea Ovidia Larsdtr. Fødestedet skal være Qvalvig.

Vi burde kunne finne de samme opplysningene om Olianna også. I folketellingen for 1865 finner vi:

Folketelling 1865 for Buksnes, Aadden, fra Digitalarkivet

Her er hun bare kalt Lovise, så kan vi være sikre på at dette er rett person? Etternavnet Ovesdatter er ikke så vanlig, så kombinert med navnet Lovise og alderen 12 år virker det sannsynlig. Det finnes i hvert fall ingen andre kandidater i Buksnes eller Vågan som passer like bra. Vi ser at hun er pleiedatter på husmannsplassen, så spørsmålet er hvor det er blitt av foreldrene.

Hadde vi hatt dåpsinførselen kunne den kanskje fortalt oss mer om foreldrene, men akkurat som for Ibenhard så mangler denne for Olianna. Igjen er vaksinasjonen det nærmeste vi kommer:

Klokkerbok for Buksnes 1854-1876, s.425, fra Digitalarkivet

Hun er også vaksinert 22.oktober 1855, alderen gitt til 1 år, og bostedet Myklevig i Hol. Farens navn er skrevet Ove Jørgensen.

Olianna ble konfirmert 4.september 1870:

Klokkerbok for Buksnes 1854-1876, s.202, fra Digitalarkivet

Her får vi hennes fullstendige navn, og fødselsdatoen har vi også sett før. Faren er Ove Jørgen Christofersen, og endelig får vi også et navn på moren, Karen Lovise Olsdatter.

Det er de glimtene vi har fra de tidlige årene til disse to. Ibenhard ser ut til å ha vokst opp med moren og en stefar, mens Olianna har vokst opp som pleiedatter. Hva som har skjedd med hennes foreldre vet vi ikke.

Om vi går litt framover i tid er det et par viktige kilder det er verd å ta med seg. Først har vi folketellingen for 3.desember 1900:

Folketelling 1900 for Buksnes, Halsbakken, fra Digitalarkivet

Her får vi kjennskap til noen av barna til de to. Konrad Lodin er ikke med her, han har allerede flyttet hjemmefra og jobber i Svolvær.

Til slutt har vi folketellingen for 1.desember 1910. Denne er litt forvirrende, ettersom Ibenhard dukker opp to steder:

Folketelling 1910 for Buksnes, g.nr 53 Stamsund, fra Digitalarkivet

og

Folketelling 1910 for Buksnes, g.nr 52 Stamsund, fra Digitalarkivet

Det er vel liten tvil om at begge er samme person, navnet Ibenhard Ingebrigtsen er såpass uvanlig at det ikke plutselig kan være to med det navnet samtidig i Stamsund. I det øverste tilfellet så er dessuten Ibenhard avmerket som fraværende. Fødselsdatoen og yrket virker litt merkelig.
I det nederste tilfellet stemmer både yrket og fødselsdato med det vi har sett tidligere. Grunnen til at det er slik vet vi ikke, men det kan ha vært omstendigheter rundt selve tellingen som gjorde at ting ble skrevet feil.

Helt til slutt bør vi forsøke å finne ut når Ibenhard og Olianna døde. Prosjektet Gravminner hos DIS-Norge kan hjelpe oss der. Ved å søke litt her finner vi:

fra Gravminner, DIS-Norge

Simen Simensen Holrøsten, del 3

På 1800-tallet ble dødsdommer som regel utført ved halshugging med øks. Men straffeloven på denne tiden var i ferd med å endres, opplysningstiden og humanistiske ideer førte til fengselsreformer. De nye ideene var fengsel og tukthus framfor fysisk avstraffelse, og dødsdommer ble ofte omgjort til livstid i stede.

Dette skjedde også med Simens dom. Etter at høyesterett hadde opprettholdt dødsdommen den 25. oktober 1854 ble den sendt til justisdepartementet og regjeringen, som sa seg enig med retten den 18. november samme året. Deretter ble saken sendt til godkjenning hos kong Oscar i Sverige. Og det var her dommen ble omgjort på Stockholms slott den 28. februar 1855. Simen ble fritatt fra dødsdommen mot straffarbeide på livstid.

Hele denne tiden hadde Simen sittet i arrest hos lensmannen i Tynset, men i slutten av mars 1855 ble han fraktet med kjerre til Trondheims Festningsslaveri. Med på turen var en vakt og en hestekar, og nå får vi også et signalement på Simen.
Han var 62 tommer høy, som etter den tids mål blir 162 cm. Øynene var blå og han hadde mørkt hår og øyenbryn. Som særlige kjennetegn hadde han "Krum eller skjæv Næse". Han var ikledd en grå vadmelskjole med hvite knapper, grå langbukser, en hvit tøyvest med hvite knapper, et skjerf om halsen, strømper og støvler, og en blå lue på hodet. I tillegg hadde han med seg seks religiøse bøker.

Simen ankom slaveriet den 29. mars 1855, og her skulle han nå tilbringe mange lange og tunge år som fange nummer 16, Simen Simensen Hafrusten. Fangeregisteret kan fortelle at han jobbet i "kogeriet", at han ofte angret sin forbrytelse, og at han av og til var i krangel med enkelte av de andre fangene.
På sommeren 1861 ble han liggende på sykestuen i fem uker med tyfus.
I 1868, etter å ha vært fange i 13 år, begynte han å spørre om muligheten for å bli benådet. Mot slutten av året ble det så sendt benådningssøknad og i den forbindelse skrev fengselsstyret: "Hans Sogneprest gav ham i Aaret 1854 det Skudsmaal, at han besat mere end almindelige gode Evner og gode Christendomskundskaber, men at han var selvgod, aandelig sløv, kold og indsluttet. Da han Aaret efter indsattes i Throndhjems Slaveri, anbefaledes han af samme Prost paa det Varmeste til Fængselspresten her og fik Vidnesbyrd om at have vist en alvorlig syndserkjendelse og Anger og være kommen til en sand Omvendelse." Brevet fortalte også at han ble regnet blant de bedre fanger. Denne benådningssøknaden ble avslått, og det skulle ikke bli den siste.

15. august 1872 skrev søstrene Anne og Marit en benådningssøknad til kongen, hvor de blant annet skrev: "I vel 17 Aar har han nu hensmægtet inden Fængselets Mure, og det har ikke været mindre tungt for os, hans Søstre, end for ham selv at vide, at han der har tilbragt de skjønneste Dage af sit Liv."

8. november 1878 ble det nok en gang skrevet benådningssøknad i Alvdal, undertegnet av søstrene og flere andre fra bygda. En av de som skrev under på dette brevet var Simen Simensen Kvernhusøyen yngre, altså Simen Nyhus. Til den samme søknaden tilføyde fengselspresten at "Straffetiden falder han lang og tung, i de sidste to Aar har han været mere indesluttet og trist end før, han har ofte i hele denne Tid holdt sig borte fra den hellige Natværd". Men heller ikke nå fikk han benådning. Han ble istede overført til Trondheim Tugthus ettersom slaveriet etterhvert skulle nedlegges.

I 1879 døde søsteren Anne, og to år senere døde Marit. Da Marit lå på sitt dødsleie hadde hun uttalt ønske om at Simen måtte bli frigitt fra fengselet.

Den 1. februar 1885 skrev Simen selv i sin søknad om benådning:
"De 30 Aar af min Levetid, jeg om ikke ret længe har tilbragt i Strafanstalten, har tæret og tynget saaleds paa mig, at jeg er bleven gammel og svag, ja er for en Olding at regne.
Desuagtet vilde Friheden nu være mig inderlig kjær, blandt andet ogsaa af den Grund, at jeg gjerne vilde dø som fri Mand.
Jeg har dog intet at anføre til Støtte for dette mit Andragende, undtagen min lange Straffetid. Jeg har bitterlig angret min store og grove Misgjerning og søgt Tilgivelse derfor hos ham, som har lidt ogsaa for mig Uverdige.
Nu bønfalder jeg Deres Majestæt om naadigst at forunde mig den saa længe savnede Frihed for de Dage, jeg maatte have tilbage at leve i. Med Guds Bistand, jeg ikke oftere at skulde misbruge den.
Underdanigst.
Simen Simensen Hafrusten"
I margen på brevet er det skrevet: "Jeg vet ikke noget Exempel paa, at en Fadermorder er sluppet ut af Strafanstalten".
Denne gangen fikk Simen ønsket sitt oppfylt, og den endelige benådningen kom 2.mai 1885.

Simen vendte nå tilbake til hjembygda Alvdal, og i følge bygdeboka jobbet han som skomaker. Men han ble ikke der så lenge. Den 9.juli 1887 ankom skipet Island kaia i New York, og Simen var passasjer. Jeg vet ikke så mye om hvordan livet til Simen ble i USA, men han er å finne i folketellingene der i 1900 og 1910. Da bor han hos niesen Sigrid i byen Cady, St.Croix i Wisconsin (søsteren til Simen Nyhus). I 1900 blir han kalt Simon Hanson og onkel, mens i 1910-tellingen er han blitt Simon Simonson og kalles bestefar. Han var nå over 80 år gammel, og er sannsynligvis død en gang mellom 1910 og 1920. Simen ble oppført som ugift både i 1900 og 1910 og har nok ingen etterkommere.

Simen satt altså i 30 år i fengsel, fra han var 25 år til han ble 55. Men han fikk også oppleve friheten igjen i over 25 år etterpå, de fleste av disse i USA.

Til slutt en liten kommentar om navnet Holrøsten. Det er slik det blir skrevet i bygdeboka for Alvdal. På dagens kart er garden kalt Horøsta, og i skrift på 1800-tallet ble garden kalt Hafrusten.

Simen Simensen Holrøsten, del 2

Mistanken falt naturlig nok på Simen Simensen. Han hadde jo tilbrakt natten i samme hus, og ut fra fotsporene i snøen var det ingen andre som hadde beveget seg inn eller ut av huset. Simen selv nektet for dette, men han ble satt i arrest hos lensmannen.

Noen dager senere ble retten satt på Holrøsten. Vitner var innkalt, og retten var særlig interessert i om Simen kunne ha noe motiv for å ville drepe faren. Simen selv benektet at han hadde noen uenighet med faren, og det står i rettsnotatene at "Han har aldrig været i Slagsmaal med sin Fader, og denne har heller ikke, efterat [Simen] blev voxen, tugtet ham med Slag." Men gjennom andre vitnemål kom det etterhvert fram at han ønsket å gifte seg med sin kjæreste Sigrid Knudsdatter Guløien. Dette ville faren ikke vite noe av, siden hun kom fra en fattig familie.

Til slutt innrømmet Simen at det var han som hadde drept faren. Han hadde ligget våken om natten og ventet til han trodde faren sov. Så hadde han hentet et gevær som han hvilte mot sengekanten og rettet mot farens hode. Deretter fyrte han av skuddet, og satte geværet tilbake på plass. Motivet for drapet skulle være at faren var så steil og sta i styret av garden. Simen hadde blant annet ønsket å ta i bruk noen nye jordbruksmetoder, men dette ville ikke faren høre snakk om.

Den 22. juni ble retten satt på sorenskriverens gard Østre Nysted i Tynset, nå skulle dommen felles over Simen. I domboken ble det så skrevet:
"Thi kjendes for Ret:
Tiltalte Simen Simensen Hafrusten bør for Mord have sit Liv forbrudt."
Simen var altså dømt til døden.
Men historien slutter ikke her...

Simen Simensen Holrøsten, del 1

For å kunne vite noe om våre fjernere forfedre er vi stort sett avhengige av at det er blitt nedtegnet noe om dem i skriftlige kilder. Som regel er dette tørre fakta om dåp, bryllup og begravelser, men av og til er det noen som ender opp i rettssystemet, og da blir plutselig kildetilfanget et helt annet. En av de som endte opp i domsprotokollene var Simen Simensen Holrøsten fra Alvdal. Han er ikke min direkte ane, men han var onkelen til Simen Nyhus, og rettspapirene i saken mot ham inneholder spennende detaljer om livet i Alvdal på midten av 1800-tallet.

Simen Simensen Holrøsten ble født 5.september 1829 og foreldrene var Simen Simensen Holrøsten og Kari Estensdatter Steimoen. Han hadde to søstre, Anne f. 4.desember 1827 (hun var moren til Simen Nyhus), og Marit f. 11.mai 1834. Anne hadde blitt gift med Simen Olsen Kvernhusøien, og hadde flyttet til hans gard som lå litt lenger ned i dalen. Moren Kari døde 23.mai 1850 i en alder av 54 år.

Natten til 2.mai 1854 var en kjølig natt i Alvdal. Det hadde snødd i løpet av natten, og det lå et teppe av nysnø over hele bygda. Klokken fire om morgenen var Simen Simensen våken. Om natten hadde han ligget i det som kaltes sommerstuen på gården, sammen med faren og den to år gamle nevøen som var syk. (Dette må ha vært Simen Simensen den eldre, altså en eldre bror av Simen Nyhus.) I fjøset på garden sov lillesøsteren Marit og tjenestejenta Sigrid Jespersdatter fra Lesja. Simen stod opp, gikk ned i fjøset og vekket søsteren for at hun skulle lage i stand mat til ham og faren ettersom de skulle på skogsarbeide den dagen. Da de var tilbake i sommerstuen gikk Simen inn på rommet til faren for å hente vaskevannsfatet, men han kom straks tilbake og var blek i ansiktet. Han la seg ned på benken i kjøkkenet og jamret seg, og etter at søsteren Marit flere ganger hadde spurt hva som var i veien svarte han "See ind paa Sengen til Far, Marit". Marit gikk bort til farens seng og så at han var død. Han lå med venstre side av ansiktet ned på puten, høyreøyet var åpent. På hodet hadde han en lue som han alltid pleide, og fellen var trukket oppunder brystet. Marit kikket ikke noe nærmere på ham men hun antok at det var en naturlig død.

Tjenestejenta ble nå sendt til nabogarden for å tilkalle hjelp, og de ankom Holrøsten kort tid etter. Det var da nabofolkene løftet liket ut av senga for å stelle det at de oppdaget at noe var galt fatt. Simen Holrøsten hadde et stort hull i bakhodet, og det venstre øyet var blitt slått ut av hodet. Det stod en øks inne på rommet hvor faren lå, og denne ble undersøkt for blodspor. Det hadde ikke vært noen fremmede på garden dagen før, og fotsporene i nysnøen ble undersøkt uten at man fant andre spor enn de som hørte til garden og de som hadde kommet til på morgenen.

Jeg tror jeg avslutter denne posten her før drapsmannen blir avslørt, selv om det nok ikke blir noen stor overraskelse. Fortsettelse følger...

Simen Simensen Nyhus og Marit Eriksdatter

Disse to er foreldrene til Marie Simonsen Nyhus,og har levd liv med store omveltninger, men vi tar det fra starten av.

Marit Eriksdatter, Marit (Margaret) Nyhus, Peder Magnus Nyhus og Simen Nyhus.

Simen ble født 22. oktober 1853 på garden Kvernhusøien i Alvdal, og ble døpt i Alvdal kirke 20. november samme året. Foreldrene var Simen Olsen Kvernhusøien og Anne Simensdatter Holrøsten. Han vokste opp på Kvernhusøien sammen med sju søsken, blant annet en eldre bror som også het Simen, så vår Simen ble kalt Simen Simensen den yngre.
Han ble konfirmert 31. oktober 1870, og dette var samme året som faren døde. I folketellingen 1875 er det mora som driver garden sammen med Simen og eldstebroren Ole. Han gifter seg med Marit Eriksdatter i Alvdal kirke den 19. oktober 1877.

Marit Eriksdatter ble født 11. mai 1854 på garden Tøfthaug i Folldal. Foreldrene var Erik Johansson Haugen og Marit Syversdatter. Men disse var ikke gift og Erik var faktisk gift fra før, så Marit Eriksdatter ble nok satt bort til andre. Vi finner henne i hvert fall i folketellingen 1865. Da er hun pleiebarn på Holen søndre i Folldal. I 1875 er hun tjenestejente på Øien Graaplads i Alvdal.

Marit og Simen blir altså gift 19. oktober 1877 og en måned senere får de datteren Anne.
Framtidsutsiktene har nok ikke vært lysende for den lille familien. Folketallet vokste i Alvdal, som er ei fjellbygd med dårlige jordbruksmuligheter, og garden Kvernhusøien var det eldstebroren som skulle overta. Men det hadde tidligere vært mange alvdøler som dro nordover, spesielt til Målselv-området, og en gang omkring 1878 bestemte Simen og Marit seg for å sette kursen dit. Sannsynligvis har de da gått til fots fra Alvdal opp til Trondheim, og derfra fått skyss med en båt nordover.

Da dattera Marie ble født i oktober 1879 bodde de på Prestbakken i Salangen. Senere har de flyttet litt omkring i området og bodd på Sørforsbog og Finset før Simen fikk kjøpt plassen Nyhus i Sørreisa i 1890. Selv om de nå endelig eide sitt eget husrom var nok ikke livet nordpå blitt så enkelt for dem. Bygdeboka for Sørreisa forteller at de flere ganger måtte be fattigkassa om hjelp for at barna skulle ha råd til å gå på skole.

23. juli 1902 forlot skipet Tasso kaia i Trondheim, og ombord var Simen Nyhus. Denne ferden ville ta ham over til Hull i England, og derfra var det jernbane til Liverpool, hvor et større dampskip ville føre ham til Boston, Massachusetts. Han ankom Boston den 9. august, og derfra bar det innover i USA til Wilson, Wisconsin. Det var nok ikke helt tilfeldig at han dro hit. Ganske mange alvdøler hadde slått seg ned i dette området, blant annet to av søstrene hans. Her jobbet han et drøyt år for å tjene penger og få bygget seg et hus, slik at resten av familien kunne komme etter på høsten 1903. Den eneste som ble igjen i Norge var altså den nest eldste dattera Marie.

Familien bodde nå i Spring Lake i Pierce County i Wisconsin. De tok navn etter garden de forlot i Sørreisa, så Simen ble til Simon Nyhus. Simon døde 13. september 1920, mens Marit døde 19. september 1941. Begge er begravet på St. Johns Lutheran Cemetery i Spring Lake.

Barna til Simen og Marit:

1. Anne, f. 24. november 1877 i Alvdal, d. 18. november 1959 i Baudette, Minnesota. Hun ble gift med Peder Finseth og de hadde fire barn.
2. Marie var den som ble igjen i Norge.
3. Simon Kristian, f. 30.juni 1882 i Sørreisa, d. 28.juli 1953 i Grand Forks, North Dakota. Han var gift med Sarah Hulverson, og de hadde fem barn. Han kalte seg Chris Nyhus.
4. Olufine Serine, f. 11.april 1885 i Sørreisa, d. 7. juli 1980 i Iowa. Hun var gift med Sigurd Hansen, og de hadde to barn. Kalte seg Serine Nyhus.
5. Iver Olai, f. 29. september 1887 i Sørreisa, d. i 1978 i Philadelphia, Pennsylvania.
6. Edvard, f. 11. januar 1890 i Sørreisa, d. 16. november 1983 i Dunn, Wisconsin.
7. Sigvard, f. 19. desember 1892 i Sørreisa, d. 31. mai 1973 i Dunn, Wisconsin.
8. Peder Magnus, f. 20.juli 1895 i Sørreisa, d. 28. desember 1968 i Glenwood, Wisconsin. Han var gift med Beatrice Faye Gwaltney. De hadde fire barn, og har mange etterkommere i Wisconsin i dag. Kalte seg Peter Nyhus.
9. Marit, f. 30. desember 1897 i Sørreisa, d. 12. september 1990 i Pepin, Wisconsin. Hun var gift med Jacob Conrad Jenson. Kalte seg Margaret Nyhus.

Konrad Lodin Ingebrigtsen og Marie Simonsen Nyhus

Konrad Lodin og Marie

Konrad Lodin Ingebrigtsen ble født 14. juli 1876 på plassen Kråklien under garden Svarholt i Hol sogn i det som dengang var Buksnes kommune og nå er en del av Vestvågøy kommune i Lofoten. Foreldrene var skomaker Ibenhart Johan Ingebrigtsen og Oleanna Lovise Strøm Ovesdatter.
Han blir døpt 1. oktober 1876 og konfirmert 12. juni 1892 i Buksnes. Ved konfirmasjonen har familien bosted Hartvåg i Hol.

7. februar 1897 blir Albert Andreas Kristian Ingebrigtsen født på garden Nøtnes i Nordfold. Kirkeboken der forteller at foreldrene var  "Skomager Konrad Lodin Ingebrigtsen, ungkarl i Stamsund" og "tjenestepige Marie Larsine Bergitte Hansdtr." Hun bodde da i Nøtnes men var også fra Stamsund i Lofoten. De to var ikke gift, og som anmerkning i dåpen står det: "Faderen underrettet. Barnets mor flyttede tilbage til Stamsund i 97".
I folketellingen for 1900 finner vi denne Albert på garden Harkvaag i Buksnes, sammen med moren som fremdeles er ugift. På samme sted bor også bestemoren Kristiane Kristiansdatter og halvbroren Amlind Nansen Sørensen, født 1898. Så langt har jeg ikke funnet dem igjen i folketellingen fra 1910, kanskje har de utvandret?

I 1900 er Konrad Lodin å finne som fabrikkarbeider på Kjeøens sildoljefabrik i Svolvær i Vågan kommune, og det er i Vågan kirke ha blir gift med Marie Simonsen Nyhus i 1902.

Marie Simonsen Nyhus ble født 27.september 1879 på garden Prestbakken i Salangen i Troms. Foreldrene var Simen Simensen og Marit Eriksdatter, som nylig hadde flyttet dit fra Alvdal i Hedmark. Familien flyttet litt rundt på seg i området Ibestad/Salangen/Sørreisa, men slo seg til slutt ned på plassen Nyhus i Sørreisa i 1890. Marie ble konfirmert 8.juli 1894 i Reisen kirke i Sørreisa, og ved folketellingen i 1900 er hun oppført på Nyhus sammen med resten av familien.

18. mai 1902 blir så Konrad Lodin og Marie gift i Vågan kirke og det er i Svolvær de blir boende de neste åtte årene. De fire første barna deres blir født der.

På sommeren 1902 drar Maries far Simen til Wisconsin, USA for å slå seg ned der, og året etter flytter moren og alle søsknene hennes etter. En kan jo spekulere i hvorfor ikke Marie og Konrad ble med. De var jo en egen liten familie med en 8 måneder gammel sønn, og kanskje ville en slik ferd blitt for strabasiøs. Kanskje stod det på penger, eller kanskje var det Konrad Lodin som ikke ville. Det må uansett ha vært spesielt for Marie å si farvel til foreldrene og alle søsknene.

I folketellingen 1.desember 1910 finner vi familien på plassen Myrland Helle i Buksnes, men de er nok da i ferd med å flytte til Melbu i Hadsel. Det står i folketellingen at Konrad var bortreist på telledatoen, og at han var arbeider med oppholdssted i Melbu. I 1912 blir sønnen Karl født i Melbu, og det er her de blir boende resten av livet. Den siste sønnen, Erling, blir født i 1920.
Marie dør 1. november 1935 og Konrad Lodin dør i 1959. De er begge gravlagt på Haug kirkegård i Melbu.

De hadde barna:

1. Sigurd Sverre, f. 19.oktober 1902 i Svolvær, d. 3.april 1957 i Melbu
2. Mary Solveig, f. 14.januar 1904 i Svolvær, d. 6.januar 1970 i Stokmarknes
3. Klara Bergljot, f. 5.oktober 1905 i Svolvær, d. 27.desember 1990 i Mosjøen
4. Reidar, f. 19.januar 1908 i Svolvær, d. 1940
5. Arna, f. 9.april 1910, d. 1. august 1936
6. Karl, f. 24. juni 1912 i Melbu, d. 9.august 1989
7. Leif, f. 4.april 1915 i Melbu, d. 2.april 1916
8. Torleif, f. 4. juli 1917 i Melbu, d. 30. juli 1981 på Hamar
9. Erling, f. 19. april 1920 i Melbu, d. 10.januar 2012 på Sunndalsøra

Om hundre år er allting glemt...

For kort tid siden tok jeg kontakt med noen slektninger for å samle inn litt informasjon om mine oldeforeldre og deres nærmeste familie. Tanken var å etterhvert få laget et hefte eller bok slik at jeg kunne få delt litt av den slektsinformasjonen jeg sitter på. Denne bloggen håper jeg kan bli et arbeidsredskap på veien. Her tenker jeg å legge ut en del av de dataene jeg har, og vise hvordan jeg går fram. Kanskje er det noen der ute som kan komme med tillegg eller korrigeringer, og da er jo kommentarfeltet i bloggen utmerket til det.

Jeg hadde jo hele tiden tenkt å få laget en nettversjon av den framtidige slektsboken, men det som slo meg var at det kunne være mer nyttig å få noe ut på nett på forhånd. Plutselig er det noen som kan finne denne bloggen og komme med uventede og velkomne bidrag. Selv gjorde jeg for eksempel et enkelt google-søk på min oldefar Konrad Lodin Ingebrigtsen for et par uker siden. Det er jo et ganske uvanlig navn, så det var stor sannsynlighet for at det som måtte dukke opp ville være "min" Konrad. Da kom jeg over denne siden, som ser ut til å være skannet fra en bygdebok. Det viste seg at min oldefar fikk en sønn utenfor ekteskap før han ble gift med min oldemor. Dette var jo noe jeg aldri hadde hørt om før, og slikt setter vi slektsgranskere pris på.

Etter hundre år blir de fleste klausuleringer på arkivmateriale opphevet, og da får vi slektsgranskere tilgang på spennende stoff som for eksempel folketellinger. Det er tingene fra nyere tid som står i fare for å gå i glemmeboken, det som vi går rundt og husker men som ikke er skrevet ned noe sted. Så hvis du har noe å fortelle om de menneskene som dukker opp her er det bare å ta kontakt. Det er selvfølgelig alle hjertelig velkomne til å gjøre, enten de tilhører denne familien eller ikke.